Pyreneerhund

En pyreneerhund er en stor, hvit hund, med en eleganse som gjør at de skiller seg ut fra andre store hvite raser. De minste tispene er 65 cm, og de største hannene rundt 80 cm høy på skulderen. Men vekta står ikke helt i forhold til størrelsen, som oftest fra 45 til 60 kg.

Pyreneerhund bilder

Fakta om Pyreneerhund

Pyreneerhundens historie

Pyreneerhunden er en av de virkelig gamle vokterhundene, av mollossertypen. Alle de europeiske hvitfargede vokterne har nok en fjern, felles stamfar. Dette antas å ha vært den Tibetanske Mastiffen, som ble ført til Europa med gjetere og reisende da Silkevegen åpnet seg. Ikke at den plutselig kom hit som en hvit hund, men utviklet seg underveis og etter hvert. Pyreneerens hjemland har nå i mange hundre år vært Frankrike. Den dag i dag brukes de som voktere mot rovdyr i Pyreneene og Israel, men mest i USA. Selv om både rovdyrbestanden og sauebestandene i dag er sterkt redusert. Men de aller, aller fleste er i dag familiehunder. Som vokterhunder var og er de avhengige av mot, besluttsomhet, styrke og sist, men ikke minst; selvstendighet.

Helt fram til Ludvig IVX sin tid, levde de et liv på landsbygda, blant sauer og gjetere. Men Ludvig fikk en forkjærlighet for disse imponerende hundene, og holdt et tyve-tall av dem på slottet i Louvre. Både som vakt,- og selskapshunder. Deres popularitet blant adelen ble formidabel, og fra den tid er pyreneeren blitt også en selskapshund.

Generelt om pyreneerhunden

En pyreneerhund er en stor, hvit hund, med en eleganse som gjør at de skiller seg ut fra andre store hvite raser. De minste tispene er 65 cm, og de største hannene rundt 80 cm høy på skulderen. Men vekta står ikke helt i forhold til størrelsen, som oftest fra 45 til 60 kg. Andre raser på samme høyde har mer kroppsvekt. For når du ser en pyreneer i vanlig avslappet gange, tror du neppe at den kan bevege seg så elegant og raskt som den gjør! Først når de kommer i sitt rette element, ulendt terreng, får du se at de kan ha bruk for to av rasens særpreg; nemlig de doble ekstraklørne på bakbeina, og de såkalte trugene mellom tærne. Klørne kan hos de fleste brukes aktivt i terrenget ved klatring, og bremsing unna bakke. Trugene sier seg selv, de gjør at poten får en større bæreflate, og de tramper ikke så lett igjennom snøen. De kan minne litt om svømmehuden som eks Newfoundlander har mellom tærne, men vann er absolutt ikke pyreneerens element! De aller fleste synes vann er til for å drikke, eller avkjøle bena hvis det er varmt.

Læring

Pyreneerhunden er ikke alltid lett å dressere, de er utrolig sta og selvstendige. Noen tar det selvfølgelig lettere enn andre, men å kjøpe pyreneer for å gå lydighet, blir som å tro på julenissen. Vanlig dressur lærer de, men i sitt eget tempo. Det som krever mest av eieren, er å forsøke å lære dem innkalling. Selvstendigheten er stor, og reviret kan også bli det. Sats ikke på å ha den løs! En annen ting som lett kan utvikle seg, er bjeffing. Fra gammelt av skulle en del av dem bjeffe rundt landsbyen, eller natteleiren, for å varsle fremmede om at de var der og voktet. Dette er ikke like verdsatt i dagens bebygde strøk…. Har man en hund, er oftest dette ikke noe problem, bare man er oppmerksom på det.

Stell av denne hunderasen

Pyreneeren har en forholdsvis lang pels, som krever noe stell. Pelstypen varierer mye mellom individene, og da er mengden underull avgjørende for hvor fort den floker seg. Daglig gjennomgang med kam er en god vane, men oftest er ukentlig nok utenom røyteperiodene. For selvfølgelig skal de røyte, hannene oftest en gang i året, og tispene to ganger.

Til daglig

En pyreneer som får nok aktivisering, fysisk og psykisk, er en rolig og fornøyd familiehund. De er som regel glad i alle mennesker, så lenge de ikke har skumle hensikter. Da vil en pyreneer vokte sin flokk og sitt revir – les familien og huset/bilen – om nødvendig med sitt liv!

Ingen trenger fortelle dem hva som er skummelt eller truende, dette sorterer de utmerket på egen hånd! Det er en stor hund, men har en bra kroppsbeherskelse, sånn at de ikke er for uvørne med barn. Men å si at en rase er barnevennlig, blir å tøye det langt.

Ingen hunder bør ha aktivisering innendørs, derfor er ikke størrelsen på boligen avgjørende for om du kan ha en pyreneer. Man kan godt bo på en hybel, bare det er nok gulvplass til liggeplass. Det er det man gjør utendørs med sin hund som begrenser det! Men man må tenke igjennom om f.eks baksetet i bilen er stedet for 50 kg gjørmete og våt hund?

Helse

I 2003 ble det i Norge registrert 44 valper. Tallet varierer rundt der. 18 individer ble HD-røntget, av disse var 13 FRI for HD. (12 x A, og 1 x B). Antallet hunder som blir avlest med HD ser dessverre ut til å ha gått opp de siste par årene. Dette er synd, rasen har tidligere vært forskånet for dette. Men røntgen-andelen i bestanden er liten. AA er enda færre røntget for, men statistikkens tale er utmerket. Ellers er det noe øreproblemer.

At pyreneeren omtales som ”THE GENTLE GIANT” er lett å forstå. Og en av rasens Grand Old Ladies, Mrs Mary W. Crane fra USA, sa det slik:

“TO ONCE OWN A GREAT PYRENEAN, IS TO WANT ONE ALWAYS.”

Noe av det første jeg leste om pyreneerhunden, var i en serie som gikk i Vi Menn i årene 1972-74. Serien het: "Hunder - ikke etter alfabetet, men etter hjertet", og var redigert av Erik Sletholt. Denne artikkelen vil jeg gjengi i sin helhet, den forteller grovt litt om rasen, og på slutten kommer historien som gjorde slikt inntrykk at det ble mitt kennelnavn.

"Fra den aller første organiserte gårdsdriftens tid, da folk begynte å slå seg ned i familiesamfunn og oppdrette kuer, sauer og griser som husdyr, har de holdt hunden som hjelper. Hundene ble benyttet til å passe på husdyrflokkene, og til å verne dem mot rovdyr. Flere hunderaser har i århundrer vært benyttet til dette, og stamfaren til dem alle var den opprinnelige "bronsehunden".

Det viste seg ofte at de eksisterende europeiske hunderasene ikke kunne verne flokkene sine mot de største rovdyrene, som ulv og bjørn. Da romerne brakte hjem sine mollossere - de store krigshundene som opprinnelig stammet fra Midt-Østen - ble disse etter hvert blandet med lokale hunderaser, og satt til tjeneste som buskapshunder. Uten unntagelse var disse hundene store, kraftige og farlige slåsskjemper som ikke vek unna for selv de største rovdyrene. Det hersker liten tvil om at de i begynnelsen var like farlige for mennesker, og de hadde bare respekt for sine eiere.

Men de store rovdyrene forsvant etter hvert fra de europeiske sletter og skoger, og med dem forsvant også de store buskapshundene av dogge-typen, for å bli erstattet av mindre og lettere hunder. I enkelte strøk holdt rovdyrbestanden seg ved like - i øde fjellstrøk som hadde liten forbindelse med omverdenen - og i disse strøkene var det fortsatt behov for de store hundene. Et av disse strøkene var Pyreneene, den ville fjellkjeden som danner grensen mellom Spania og Frankrike, og der finnes like fram til våre dager den store Pyreneerhunden.

Copyright (C) for tekst og bilder om Pyreneerhunden: www.cubilon.com. Hunderaser.org publiserer dette materialet med tilatelse fra eier.

Video av Pyreneerhund

Klikk på bildene over for å se video av Pyreneerhund. Filmer hentes inn automatisk fra YouTube.

Erfaringer med Pyreneerhund

Her er det leserne har sagt om hunderasen så langt. Skriv om Pyreneerhund

Din kommentar om Pyreneerhund:

Ditt navn (eller kallenavn)

Sikkerhetskode
Skriv inn tallet her:

Sikkerhetskoden hjelper oss å luke ut SPAM. Takk for hjelpen!

Flere hunderaser

Brukere som leste om Pyreneerhund var også interessert i følgende hunderaser:

• Perro de presa canario
• Bordeaux dogge
• Alano espanol
• Tibetiansk mastiff
• Spansk mastiff
• Shar pei
• Sankt bernhardshund
• Rottweiler
• Tosa
• Riesenschnauzer
• Pyreneisk mastiff
• Newfoundlandshund
• Napolitansk mastiff
• Leonberger
• Landseer